hits

Jeg skal vise deg noe hemmelig, noe bare du og jeg vet om....

Kom, jeg skal vise deg en plass jeg bruker og være og leke.
 

Det var juli og det var varmt. en liten jente på snart 7år skulle ut og leke med en av sine beste venner. Hun hadde på den fineste sommerkjole og vinket til sin mor i vinduet i det hun gikk ut mot veien og skulle gå noen meter bort i gata. I det hun går langs veien ser hun en eldre gutt komme syklene, heldigvis var det bare storebroren til han hun skulle på besøk til. Han stoppet og de begynte og snakke, han spurte om hvor hun skulle og om moren min visste det. Hun nikket og svarte at hun hadde fått lov til og gå alene.
Han gikk så av sykkelen sin og begynte og snakke om en plass han brukte og leke. men plassen var hemmelig. bare han og lillebroren hans visste hvor det var.Men det var en plass som de hadde det morsomt og opplevde mye...Han sa så at hun kunne få bli med han dit i dag siden hun møtte han her, men at det aldri måtte komme frem hvor plassen var til andre, men han skulle fortelle det og vise det til henne.
Der oppe i skogen sa han, og pekte opp bak noen grantrær. Han hadde til og med sagt til lillebroren sin at han skulle dit med henne så han skulle komme dit etterpå så hun trengte ikke å gå videre.
Hun var tvilende og hadde lyst til og vente på lillebroren og satte seg i ett lite rødt busskur som sto like ved, han kom og satte seg rett ved siden av henne.  Lente seg frem og sa lavt, "Om du blir med, så skal jeg vise deg noe hemmelig. Noe som ingen andre enn jeg og du vet om "
Så lo han humoristisk og tok henne i handa og viste henne vei.

Sier du noen om dette, da får du trøbbel.

 

De gikk i kanskje 10 minutter, først opp en vei, bak noen granbusker, så over noen steiner før du måtte bak noen granbusker til så kom de til en åpen plass, Akkurat som at det hadde vært noe der fra før av. en liten bane av noen slag.
Gutten kom nært, hvisket noe inn i øret hennes, noe hun ikke helt fikk tak i. Før han begynte og ta handa nedover magen hennes. Hun tok den bort, hun rakk så vidt og gjøre det før han hadde den på samme plass. Han tok tak i kjolen og løftet den opp og lo.. Jenta kjente at dette var noen hun ikke ville være med på, så hun sa i fra at hun ville gå. Hun snudde seg og gikk. Etter to steg så tok han tak i arma, han holdte så hardt at hun ropte. Han ba henne om å holde munn. Han tok tak i henne og la henne på bakken, hun prøve og komme seg unna, men hun hadde ikke sjans når han sto over og brukte all sin makt på  holde henne. Han slo henne i magen, hun fikk ikke frem ett ord. tårene bare rant nedover kinnet. Hun skjønte ikke helt hva som kom til og skje, men han visste hva han skulle. han skulle bruke en uskyldig liten jente. Han skulle voldta henne og sørge for at hun holdt munn om dette.
Hun kjente smerte, redsel og en brennede svie som kom i hele kroppen. En smerte som hun nesten ikke skulle klare og holde ut, hun hulket og ba han om og stoppe, men til ingen nytte. Hun klaret ikke  og holde øynene oppe, de var så fulle av tårer og hun ville ikke vite hva som var det neste som kom.
Han gjorde seg ferdig og brukte ene foten til og holde henne nede mens han tok på seg klærne. Hun måtte ligge der til utstilling før hun fikk høre settninger fra han som " Du er så feit" , "Du vet du er vediløs? Det er bare jeg som er glad i deg" , "Sier du dette til noen, så kommer jeg og gjør dette på deg hver kveld du går og legger deg" "Du skal dø, du vet det?"

Hun kjente at alt var vondt...

 

Etter det som føltes som timer så fikk hun endelig på seg klærne, hun begynte og gå ned. Han stoppet henne og sa, "Sier du dette til noen, så får du trøbbel. Da kommer dette til og skje med deg og alle de som du er glade i, og du vil vell ikke det? " Hun ristet på hodet og så på at han gikk.
Hun kjente at alt var vondt, ikke bare der han hadde vært, men i hele kroppen. Hun kjente følelser som hun ikke hadde kjent før, redsel, smerte og usikkerhet.
Uheldigvis valgte denne lille jenta og ikke si noe, en liten jente på snart 7 år....

Du har vell kanskje skjønt at denne jenta er meg. Jeg ble voldtatt på en varm sommerdag i juli. Av en som jeg kjente og hadde tiltro til.
Dette ble ikke oppdaget før jeg ble 15. Hele åtte år senere. Kun på grunn av redselen over at noe kunne skje med de jeg var glade i. Men jeg lærte meg og fortrenge at det faktisk skjedde.
Jeg kunne sikkert har skrevet mer i detaljer og om hvordan ting skjedde er hvordan til er. Men Det som er viktig og få fram i en slik setting er SI I FRA.  Jeg valgte og holde kjeft og dermed når alt kom ut i lyset og politi, advokat og rettsak kom inn i bildet så var det for sent. Saken ble henlagt. Eneste jeg fikk frem var ett møte i konfliktrådet med ett papir der det står at han ikke kan oppsøke meg og prate med meg. Selv om han har gjort det, så har jeg hatt muligheten til og ringe advokaten min og få politi til og ta kontakt med han eller komme og hente han.
Men, når det er sagt. Så er jeg glad for at det kom ut. selv om det ble henlagt. Han måtte møte opp hos politiet, han måtte gå igjennom møter og retten, han måtte møte meg og si unnskyld og signere papirer på at han ikke skulle snakke til meg igjen.  Nå er jeg 26 år og har ikke sett han på 6år. Det er veldig greit. Jeg har fortsatt kontakt med familien hans, og de støtter meg.  Det går greit nå. Jeg måtte bare få det ut i lyset og fortalt det til noen. Jeg måtte bare få den klumpen i magen til og bli mindre og det var veldig godt at det kom ett nettverk med fagfolk rundt meg når det kom ut. både leger, psykologer, advokat og politi.

Og du, om dette skjer deg. Vær så snill og ikke la de komme seg unna med dette. Det er ikke din feil, det er ikke du som har gjort noe. Du må få lov til og gå slik du vil og være den du er uten av noe så vondt skal skje deg.
Kommer vedkommende med slike trusler som han kom med til meg, ikke ta det alvorlig, det er kun for å skremme deg.
Jeg heier på deg. Og jeg vet at du kan få det til, bare ett  steg om gangen.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Alvas verden

Alvas verden

26, Oslo

Dette er en anonym blogg, jeg blir til og skrive tekster her som omhandler andre en bare meg , så for å skåne de har jeg valgt og holde meg anonym. Her kommer det historier og hverdagslige innlegg. Bilder er fra tilfeldige plasser. Det jeg vil si er at bloggen drives av ei jente på 29år. Og det er det. Jeg setter pris på tilbakemeldiger på innlegg, og du kan gjerne skrive mail til meg om dem. For kontakt: alvasverden@hotmail.com

Kategorier

Arkiv